Sol i sky og sol paa jord,
sol i alle mine ord.
Sol i sinn og sol i tankar.
Solskinsrusa hjarta bankar
Eg sat stur og innestengd,
kavande i tvil og lengt.
Du, du visste raad for guten
– kunne lækja hjartesute.
Du, aa kor eg takkar deg!
Du la solglans paa min veg.
– Hjartets kalde skoddeflaumar
dreiv du ut med sæle draumar.
Og i svale solarglad
syng eg villt eit gledekvad
– syng um so eg snart skal døy:
Takk aa takk mi fagre møy!
– – – – – – – –
l jos kvar natt og ljos kvar dag,
ljos i livsens strid og kav.
Ljos i bylgjur og i baarur,
ljos i smil og ljos i taarur.
Og i sumarnotti, mild,
gjeng eg ute, ør og vill
– ropar: Store, store Gud,
send ditt ljos i verdi ut!