Liv eg lengtar mot, liv!
– Naar soli søkk bakum høge nut,
og myrkast natt tyngjer jordi.
– Naar venast morgon eg gjeng meg ut
og stirrer ljosør paa soli.
– Naar tankar fødest,
og tankar sviv,
mot liv eg lengtar,
mot liv, mot liv!
Mot livet stundar sjølv rikast sjæl
i livsens tungaste dagar.
Ja, alt som liver, eg veit so væl,
mot livsens liv det jagar.
– Av livslengt sukkar kvar kvinnebarm,
og guten, stakkar, um armast arm,
han grip og fumlar med trøytte arm
for liv aa finna,
for liv aa vinna.