Skogen drøymer. Sveipt i dimma
tusand blomar sorgblidt smiler.
Alt, som dagens strid hev saara
trygt i sumarnatti kviler. –
Og eg stend i opne glaset
stirer ut mot havblaa skog.
Men i vest der soli slokna,
kverv ei ljoslett alvetog.
– Ja i vest der dagen bleikna
burt bag sylvgraa Varli-rand,
døyr eit solgyllt huldrerike,
stend eit krystalslott i brand.
Men igjenom svale skogen
gjeng ein sukk so saar og tung.
Tusund smaae blomar bøygjer
sine hovud stilt i blund . . .
Stilt i blund – daa brenner taara
stor og varm paa bleike kinn.
Men um trøytte hovud leikar
svalt og linnt ein morgonvind.