Jeg skriver ei vers;
jeg fletter kun snarer
– dem gildrer jeg ud ved hver alfarvei.
Men tro mig, jeg vil ikke fange “skarer”,
jeg vil bare fange, elskede, dig.
Jeg vil ei et navn
i digtningens rige;
jeg ønsker ei ros af Per eller Paal.
– Jeg vælger mig dig, jeg, dansende pige,
og blaaser i verden og alt dens skraal.
Dig vil jeg daare
i rytmer og toner;
om dig vil jeg drysse mit flitter og guld,
vil blænde dit sind med flygtende zoner,
stormdøbte sange og elskovslul.
Derfor til Bloksbjerg
med alle andre!
Vi heiser vor vimpel, vi bygger os slot.
Vi ofrer paa vrøvlekrapylet et amen
og hvælver os tag af himmelblaat.
Kommer saa nogen
og spør efter aner,
hjemstavn, borgerplikt, skatter og sligt –
vi løfter mod sky vore spindelvævsfaner
og synger vort gladeste solskinsdigt.