Eg hev meg ei hytta paa heia,
der sit eg so mang ei natt,
der naar ikkje mennesle-braak meg;
for vegen er tung og bratt.
Der sit eg i lange timar
so tagall og stirer ut
i livssorgi stor og audsl
der sit eg og hi'r paa Cjud,
Der sit eg og kjenner, at livet
susar meg rikt forbi,
‒ med' graat og innestengd saknad
sukkar fraa skome li.
No vil eg kje lenger beda
um frelsing or stengjande mur.
No vil eg mi gravshivt rita
i eldgamle graasteinsur.