Høyr det brusar gjenom lufti
ljose, varme vengjeslag; –
det er vaaren, elsken, livet. –
Aa no vert her retno dag!
Ja no vert her dag i heimen,
dag i kvar ein tanke.
Blom skal gløda, augo lyse,
hjarta imot hjarta banke.
Sol skal yver landet glitra
rosur klæda bleike jord;
heile, heile verdi sitra
under song og sterke ord. –
Sjaa det ljosnar yver aasen,
lufti vert so blaa, so blaa.
Gud, eg ynskjer sumetider
at eg hadde vengjer paa.
– Ja eg ynskjer, at eg kunde
lyfta meg med frigjort sinn;
vogga, vogga solskinsrusa
snøgt i gudeheimar inn.
Høyr det brusar gjenom lufti
tunge, varme vengjeslag,
svell og bivrar gjenom verdi –
Gud, aa Gud, no vert her dag!