Vi mødtes først paa Sangens Bølge
I Ungdoms glade Vaar.
End Sangen Gubberne vil følge,
Skjønt de fik sølvgraat Haar.
Hvor Spreen stille flyder,
Paa Tydsk det klang;
Nu mellem Fjelde lyder
Den norske Sang.
Lad Kinden blegne, Haaret graane!
Fra Vældet i vor Barm
Vil Sangen evig Ungdom laane;
Den strømmer lige varm.
Den bygger, mens den løfter
Fra Jordens Bo,
Høit over brede Kløvter
En Bifrøst-Bro.
Din Videnskab og kunde spænde
Fra Syden sig til Nord.
Os vidste du et Lys at tænde
I Sagas dunkle Ord.
Og mens af dig vi lærte,
Du huldt os drog;
Dit rige, varme Hjerte
Imod os slog.
Thi skal vort Kvad vort Ønske nævne
Dybt fra vort Hjertes Grund:
Fremdeles Kraft i Livets Stevne
Som indtil denne Stund!
Det Bedste, Himlen sender
Til Jorden ned:
Lys, som i Aanden brænder,
Og Kjærlighed!