Lad i Fred kun min stille Tanke!
Lad mig fri og ensom vanke
Fjernt fra Verdens travle Tant!
Jeg mit Hjem i Længsel fandt;
Jeg vil høre mit Hjerte banke.
Du, min Kjærligheds lyse Billed,
Ude savnet, være stillet
Klart for Sjælens indre Sands!
Jeg vil stirre i din Glands,
Gjennem Taarerne kun formildet.
Dybe Nat med de Stjerner blanke!
Løs min Sjæl fra Tidens Skranke,
Sænk mig i din Ro saa stum;
I min Længsels Himmelrum
Frit lad svæve min stille Tankel