Den friske bølgebaarne Slægt
som sin Kampplads Havet kaared,
som Norges Navn og Flag så kjækt
rundt hele Jordens Kyst har baaret, –
den har et Krav paa Kjærlighed
som faa blandt Norges andre Sønner.
Hvor mange stille Moderbønner
der ofres dem, – det ingen ved.
Og Bønner trænger de nok til;
de har en Kamp, som faa kun fatter,
der ej var med og saa det Spil,
som førtes under Stormens Latter.
Det er et farligt Terningkast;
thi Livet selv som Indsats sættes,
mens Viljens Staal i Søskum tvættes, –
det kosted Liv, hvis noget brast.
Er nogen værd vor Sympathi,
saa er det Norges Sejlerskare,
der pløjer Havet fuglefri,
som om paa hjemlig Grund de vare.
For dem, som tabt i Kampen har,
for dem, som ene sidder hjemme
og Savnets Smerte ej kan glemme,
idag vi aabner vor Bazar.
Den friske bølgebaarne Slægt,
som til sin Kampplads Havet kaared,
som Norges Navn og Flag saa kjækt
rundt hele Jordens Kyst har baaret, –
den skue skal i vor Bazar
et Tegn paa, at de ej var flemte,
men fast i Kvindebarmen gjemte,
hvor længe end de borte var.