April, April.
Sig, om du altid skuffe vil.
Du smiler tidt saa solskinsvarm,
at Isen smelter i min Barm;
men snart du er ej mer at se, –
du smutter væk i Skodd og Sne.
April, April.
Lad fare dette Gjemmespil.
Kom hel og stærk, kom frisk og fri
med hele Vaarens Trylleri.
Kom løvsprætung ved Gry som Kveld
og løs mit frosne Hjerteveld.
April, April.
Med din vestalske Altarild
du tænder dybere end Baal
og saarer sikrere end Staal.
Men Vaaren, du som Udsigt gav,
April, April, hvor blev den af?
April, April.
Jeg siger end: “Velkommen til.” –
Engang din Vintervisdom maa
sin Dommedag i Somren faa.
Da aldrig mer du narre vil
en ensom Sjæl April, April.