Forkyndtes ifra Sinai Bjerg:
Kanastra er en Synder!
Kanastra sad i Hytten huld,
og om ham tyve Kvinder,
Dog kraftigere greb Gudsens Ræst:
Kanastra, dine Synder!
Kanastra reiste sig og gik
bort fra de faldne Kvinder.
Kolsvarte Skyer drev ihob,
formørked Sinai Fjelde,
Fuldklager fra Jehova lød
med Tordenbragets Vælde:
Kanastra, synk i Gru og Grus,
tag Bodfærdskjortel bøiet,
tusind Synder har jeg set,
tusind Synder døiet.
Kanastra sank i Afmagt om
mod Tornebuskens Pigge :
Gudfader, hjælp min arme Synd,
jeg kan min Lyst ei stagge.
Thi lød Kanastras Klagesang
ud fra hin Munkecelle,
han speged Kjødet, Pinsel sød,
bad svart mod Sinai Fjelde.
Feberblege Øie led
vel taust i Klostergangen,
den unge Munkestemmes Glød
svam ind i Aftensangen.