Eg grov deg ned i Hagen,
Der og er vigde Jord,
Der Solarstraalur leikar
Og Rosebusken gror –
Der Doggi fruktbar felle,
Der angar det so søtt,
Der liksom i mit Hjarta
Du heve djupt deg røtt.
Du esla var til Livet,
Her vann du inki fram,
Og aldri fekk du skoda
Solgull paa Bergekam.
Kven veit kor det seg lagar,
Guds Rike er so vidt,
Kanskje i større Hagar
Du eigong blømer fritt?
Aa du, so mange Voner
Me hera jardar ned!
Me difyr inki syter
Og misser Hjartefred.
Mangt Fræ maa liggja lengje
Fyr det kan spira upp;
Men eigong vil det vaksa
Med Blad og Blomeknupp.
Ja alle jarda Voner,
Som saart me syter her,
Um lite elder lengje
Dei visst sin Fullnad fær. –
So i Vorherres Hage
Kvar Von er Korn i Mold,
Som eigong stend i Brage
med frukter hundra Foll.
Der glad – sjaa Jordi blømer
Med tusund Blomar smaa.
Og Himmel-Stjønnur tindrar
Igjenom Lufti blaa.
Alt vel Vaarherre vender,
Hev ingen Skapnad gløymt –
Maa tru han hev det beste
Til oss bak Gravi gjøymt.