Me Smaafolk ogso tenfjer
Um titt det gjenge traatt,
Og mangei djupe Sanning
Hev Smaafolk fyrste gaatt –
I vesle Vatnet speglar
Seg Sol og Stjønnur av
Med sama Glans og Gleda
Som i det store Hav.
Her site me med Hugnad
Og skifter vensamt Or
Um alt i Hugen svive
Og hender Sud og Nor.
So springa me og leikar,
So synge me ei Song,
Fær ingen Lov aa sitja
I Laget vond og vrong.
Aalvor og Gaman semjast
So fint, dei Gamle sa,
Og best me jamt arbeider,
Naar me er kvike, gla;
Daa Fred og Hugnad signar
Til Likaam og til Sjæl,
Og me som Himlens Fuglar
Kan liva godt og vel.
No klaarnar det i Hovud,
No mildnar det i Brjost,
No byggjer me og bøter
Der vaare fedrar slost.
Og alle ædle Tankar
I Folke-Hugen sviv,
Me prøvar løyse, samle
Og gjeva Røyst og Liv.