Noreg

I Noreg byggjar eg og bur, Den Heimen Gud meg gav. Her er so vent, kor eg meg snur, Mit Land liksom ei fager Brud

Stig fram av blaae Hav! Og livleg leikar Soli paa Dei tusund høge Fjell, Det huggar alle Borni smaa,

Det gledar Gubben boygd og graa Til seiste Livsens Kveld. Ja Kjærleiken til Landet mitt Er djupt i Hjarta røtt.

Det er so vent og ljost og vidt; Det altid vere gjævt og fritt, Som Fjellet sterkt og støtt. Her brant og bygde Far og Mor,

Her elska dei og sleit – Det etter deira Arbeid gror, Og Heimen er av alt paa Jord Det venaste eg veit.

Sjaa Vatn og Vidder, Fjord og Sund, Og Blom i Dokk og Dal! Mit ljose Land med Lid og Lund Er inst i Hjarta, framst paa Munn

I Sukk og Song og Tal! Vil Fiendar med Eld og Glo I Landet brjota inn – Min sterke Arm, mit ville Mot

Slær ned fyr Fot og skriv med Blod: Eg elskar Heimen min!