Sol skal du være i haven hans
sitrende fin over bladene drysse
straaleregn let i duggens glans,
dække de unge skud med kysse,
lege i hvirvlende brudedans
mellem de bugnende hække,
sno dig om blomstens florvundne krans
og omkring planternes række.
Slumrende liv skal du vække,
elske det op til dagens virke,
lyse det frem paa vei til kirke,
følge det ud paa færden
— ud i den store vide verden —
Saa i aftenen lun og lummer,
naar han hviler af dagen træt,
og rosen har lukket sig til slummer,
titter du ind gjennem hegnets net
kaster et smil mellem stærke stammer
over det hele i straaleflammer,
saa det tindrende bærer bud
om stedets skjønhed over bygden ud.