Og juniregnen pusler over æbleblomsters sne,
og der er intet menneske paa veien mer at se,
og natten er vidunderlig stille.
Nei, intet skal forstyrre dig, min elskede, inat.
Og derfor galer ikke gjøgen ifra krat,
og derfor bruser fossen fjernt og sagte.
Saa roligt du sover! Saa hvid du ligger der!
Og bortpaa stolen hænger dine kyske, fine klær,
og gjennem luften svømmer sagte din parfume.
Jeg skjælver, naar jeg tænker paa, at du har mig kjær,
jeg skjælver, naar jeg tænker paa, at var du ikke her,
da havde jeg livet ikke levet.