En mørk, uendlig lyngmark
ned mod et blytungt hav.
En sen oktoberaften
under en himmel lav.
Og dog en vældig stilhed
gjennem det dybe rum,
– som smerte, der har sørget
sig langsomt stolt og stum.
Cookies on Poetry Cove
We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.