Der slaar fra taarnet to dumpe slag –
Saa kommer stilheden, saa kommer natten.
Saa kommer alt fremfra mørket og stirrer,
alt, du er ræd for.
– Det er natten, du er ræd for. Der fødes saameget
langt udi mørket. En røst. Et smil.
To øine, som skinner, –
stryge fort gjennem sjælen –
forsvinder
Du løfter dit hoved. Det isner i nakken.
Du ser. Du ser.
Du ser bare døren og bordet og lampen
Men altsammen tier, og altsammen truer
– –
Det er natten, du er ræd for.