Langt ifra stadens porte,
bagved de golde moer,
langt udpaa Tripolis sletter
lever en eneboer.
Hans læber er smalle og strenge ‒
ingen har seet dem smile.
Hans øine er store og kloge,
aldrig de lukkes til hvile.
Han kjender til al den visdom,
som nogentid mennesker lærte.
Hans øine har gjennemskuet
al livets dunkleste smerte.