Her knæler vi ned
i naturens fred
og ber den velsigne vor pagt.
Vi fulgte det bud,
den som kjærlig gud
i menneskets bryst har lagt.
Her lover vi den
som vidne og ven,
at vort hjærte skal trofast slaa
for hver saaret sjel,
der søger sit vel
ved ensom paa jord at gaa.
Her knæler vi ned
og sværger den ed,
at vor glæde og lykke skal
skinne paa jord
i gjerning og ord
som kjerter i festklædt sal.
Vi sværger den ed,
at vor kjærlighed
ikke blot skal varme os to,
men gjennem vort sind
skyde straaler ind
i menneskers haab og tro.
Da først er du min,
da først er jeg din
med legem, med sjel – ja, med alt,
og livet blir lyst:
en drøm ved det bryst,
i tak og tro vi har valgt.