Han skal ædes, han skal ædes!
Vi vor tand
hvæsse kan,
medens: end han fredes!
Vi skal mase hans krop,
vi skal sprætte ham op,
vi skal suge hans blod
ifra isse til fod,
hans indvolde vælte
ud i en haug
og derpaa dem ælte
godt i et traug!
Nam, nam for godmad!
Vi skal knase hans ben
under blodsulten tand
til skræk og til men
for den lysvante mand!
Saa danser vi om
ved det rygende baal,
til tarmen er tom
som en uddrukken skaal!
Nam, nam for blodmad!