Nu glæden svundet er,
nu sol ei mere skinner
paa tunets slanke trær
og slottets høie tinder!
Thi natten, den er sort.
Før glædens børn vi var.
Nu er vi sorgens terner,
der bytted solen klar
med nattens blege stjerner!
Før sang vi glædens sang
og klapped høit i hænder.
Vor hu nu dagen lang
mod mismods nat sig vender!
Thi natten den er sort!