Nu glæden fundet er,
nu solen atter skinner
paa tunets slanke trær
og slottets høie tinder!
Thi dagen, den er hvid.
Og vi, som sang en sang
gaa vemodsfuld og bitter,
vi vil nu dagen lang
kun le i soleglitter!
Som børn vi lege vil
og klappe høit i hænder,
mens sang og strengespil
vor hu mod lyset vender!
Thi tar vi dig i favn,
du livets høie lykke,
og hvisker fromt dit navn,
mens vi til bryst dig trykke!
Thi dagen den er hvid.