Du, som raaader storm og stille,
glædens lys du i os tænd!
Du, som kan, alt hvad du vilde,
sorgens rædsler fra os vend!
Hvad du gjorde, det var godt,
lær os i din visdom blot
livet fuldt og rigt at favne
for os selv og det at gavne!
Gi hver sjel, der stille lider,
troen paa, at næste dag
vinder den, der trofast strider,
nok tilsidst det store slag!
Over verden ud du spred
lykkens skjønhed, lykkens fred,
indtil jammerdalens minder
evig bort fra jorden svinder!