Eg maa nok ogso enn paa Ferd
og meire sjaa og meire naa
av det Ukjendes vide Verd,
som eg meg trudde løyst ifraa.
Eg maa nok enn paa Fjellferd ta'
til Store-Heid og Folgefonn,
til Fossedur og Strandtit-Song
til Votn med Lom og Bukkeblad.
Eg enn maa kjenna Fjellets Trekk
og drikka av den friske Bekk,
som dansar millom Klokkeblom
og syng ikapp med Bjelleóm.
I Fjellets Fang av Lyng og Lav
ei Solskinslaug eg enn vil faa,
eg svævast vil av Bjørndals-Aa,
med Soli siger raud i Hav.
Aa, var eg der i denne Kveld
der som eg eigong bad Farvel,
aa, var eg ved mitt Draumeslott,
eg trur, eg endaa fekk det godt!
Der er so vid, so lang og breid
ei Vidde burtum Store-Heid,
der er det Fjell forutan Namn
og Votn med Himelen i Famn.