Imot meg Store-Heid seg breider,
med Myrar, Hamrar, Ris og Rindar.
med Skarv og Knausar, Fenner, Tindar,
so langt eg ser i alle Leider.
So blankt skin Himlens ljose Blaa,
og høgt fraa Himlen Soli sender
nedyver Myrar, Votn og Fenner
sitt varme, milde Sumarbod.
So mange tusund Bekkjer syng,
det er alt ljosegrønt paa Sletta,
eg ser alt raude Blomar spretta
so friske i den brune Lyng.
Den vesle Steindulp nikkar glad,
han lovar sutelaus sin Gud,
han synger her sitt beste Kvad,
endaa han saag det rike Sud.
Her er vel noko bleikt og tomt;
men her er friskt og fritt og romt.
Her er vel noko Fonnetrekk;
men Skyerne han jagar vekk.