Det er som ned til meg det skjelv
ifraa den høge Himelkvelv:
“For Live rett aa kunna kyssa,
du maatte inn i Daudepryssa.
Det otte slik paa Jord seg lagar,
at Liding seg til Lukke vender;
fyrst naar baad' Myrkr og Ljos du kjenner,
du rett kan telja dine Dagar.
Det ingen Livsens Vænleik ser,
som ikkje er i Vande støypt,
og Dagen skin fyrst, naar du er
i Natti sine Reddslur døypt.”