Det friskar’ alt um Panna eimar,
og Himlen vidare seg breider.
Eg angnar Heider etter Heider,
eg kjenner Pust fraa høgre Heimar.
I Dalen Store-Elvi skomar,
ho dansar yver Stein og Stokkar,
ho helsar, væter mine Sokkar
og dansar vekk til Votn og Lomar.
Kor her er fritt og fjellsleg alt!
I Bygdi er so tungt aa anda,
og Lufti med so mangt er blanda;
men her er lett og vidt og svalt!
Her laag eg fyrr som Gut og dovna
med' Gauken ned i Lidi gol,
her millom Kjerr og Lyng eg somva
og vakna sveitt i heite Sol.
Her sat eg med han Far og kvilde,
her Ber eg fann i denne Ur,
naar me paa Vegen var til Sjur
og upp med Gjætlematen vilde.
Her slo eg, raka, sprette snudde
og Einstamp vekk av Slaatten rudde.
Det veit eg, aldri Maal meg smaka,
som naar eg her aat Nistekaka!