Eg rydjer Jord, eg minar Stein,
eg feller gamle, store Tre,
so Soli skal faa koma til
der fyrr mi Tid ho ikkje skein.
Eg lengtar etter, det skal gro,
og difor er det eg er sveitt,
at der det fyrr av Straa vaks eitt,
der skal no sidan veksa tvo.
Eg vera vil ein nyttig Dreng
og gjera Urdi um til Eng,
so naar den siste Soli kverv,
eg veit eg gav mitt Land ein Skjerv.
Det gjev slik Fred aa byggja paa
det Far hev lagt Grunnsteinen til,
og d'er so hugnadsamt aa sjaa,
at det for Handi veksa vil.
Meg dagleg Arbeid tenar best,
av alle Ting det sonar mest.
Det stundom kjennest som ei Naal –
at Yrkje hev for lite Maal.