Med Lyst eg meg ruggar i tonande Rim som Skipe paa voggande Bylgja, Tankarne sprett som ein Sildestim, og fjaage mitt Kjølfar dei fylgja,
Himmelen lyfter seg brikjande brei, og Solskyer sviva i susande Skrei,
det krøklute Live dei dylgja. I Aust stend Soli paa havblaa Voll som gyllande, hjelmtakte Kyrkja, Natti er rømd med Skræmslor og Troll,
og Skuggarne evlar kje myrkja. Og Tempel-Møyar mot Nord og Sud, i gullgule Lokk
yver bredande Skrud. syng Helg yver Heimsens Vyrka. Men Soli skrider til Natti inn. og btjernorne smaaningom vaknar,
Gulle det strøymer um Stamnen min: men snart so til Sylv det blaknar. Og Flamme-Møyarne kverva i Vest,
Skavlen rid kaat påa sin kvite Hest, men Villskapen – snart han raknar. Og Have seg breier som blaaslipt Staal.
Og Kvelvingen bind sine Kransar,. det susar i Rømdi av Stjerne-Maal. og Blenk yver Baarorne dansar. Mæl eg meg skodar
paa Sylv og Gull og kviler meg mjukt som i skinande Ull med Fred gjenom alle Sansar.
Men Have vaknar og rister til Gru sin Namson-Lokk ‒ det hev sove. Ex reiser meg rak paa Kommando-Bru og slær imot Lofte mitt Hove . . .
vg ser meg ikring som ein Bjørn i Tjor og hiver min Stol og velter mitt Bord
og bannar min kjøvne Kove. Eg kjenner meg saar i Hold og i Huvr, og Heilen min er som ei Møyra, og valen gjeng eg i Vilje og Dug ‒
slik Sigling kan Magti vel søyra! “Luk Glase, Kari, her er slik Trekk ‒ enn um mitt Krim
eg av Lufti fekk . . . drag Natthuva vel ned um Øyra!”
Cookies on Poetry Cove