Og Staren sit uppaa Stovetak
so silkeklædd baade fram' og bak.
Det braglar grumt i det fine Ty,
og Nebben stikk han i villan Sky:
«Aa jamen er det Moro aa liva!»
Og Soli rôdar paa Blomster-Eng,
og Staren fyk paa sin lette Veng,
og Staren set seg paa Bjørke-Kvist
og byrjar der, som han slutta sist:
«Aa jamen er det Moro aa liva!»
Himlen er Sylv, og Jordi er Gull ‒
heile Heimen av Songar full!
Staren er byrg, og Staren er breid:
for han hev Kjering, og han hev Reid:
«Aa jamen er det Moro aa liva!»
Aa kjære Kari, aa hei, aa hopp!
eg hev slik Elsk i min unge Kropp ‒
og vil du som eg, so sete me Bu
og bygg oss ei Stova eg og du.
«Aa jamen er det Moro aa liva!»