Der stod ein Hund paa Hangen og go
og saag so langt ut mot Kavet.
Kvelden breider sin dimme Ro
kaldslegt um Landet og Havet.
D'er fóle med Hundehyl um Natti.
Og Barne-Augo stirer fraa Strand.
Ho Hilda og so han Per
skodar utunder Himmel-Rand:
Tru, snart ikkje Segl seg ter?
D'er fóle med Hundehyl um Natti.
Segl i Segl? Nei, dei tok imist,
sidste Solblenk i Havet glar.
Ango verkjer trøytte tilsidst.
Men kjem ikkje no han Far?
D'er fóle med Hundehyl um Natti.
Siger so Skodda inn, den graa.
Hilda ho frys og somnar med Graat.
Vaktar han Per og trur daa og daa,
han høyrer Ljod utav Baat.
D'er fóle med Hundehyl um Natti.
Hallar seg attpaa Bjørka-Stømnen,
drøymer seg under den fjelge Feld.
Strider hart og herdigt med Sømnen:
Men kjem kje han Far ikveld?
D'er fóle med Hundehyl um Natti.
Belande Myrker no lindar deim.
Hilda hev so fager ein Draum:
Far er komen med Dokka heim,
og alle Bonn giver Gaum!
D'er fóle med Hundehyl um Natti.
Mori kjem stilt nedpaa Vören daa.
Maalet er nedkjøvt av Graaten:
Stakars mine farlause Smaa,
han kjem nok aldri meir Baaten.
D'er fóle med Hundehyl um Natti.
Hunden stod uppaa Haugen og go
og go so ilt ut mot Havet.
Det kravsar i Natti av Ugleklo,
og holt det dyn uti Kavet.
D'er fóle med Hundehyl um Natti.