Av Høy der er kje
meir eit Straa.
og svoltne Kui
nasar paa
den gamle mugn
Sengjahalm ‒
aa eta slikt
det gjeng med Talm
Men kloke Kari
ho veit Raa
og bind ho grøne
Brillor paa.
Straks Kui ser
det “friske Gras”
ho byrjar eta
utan Mas.
Jau, dette det vart
svært til Heir:
Kvart Straae upp
ho nyttar væl
og sleikjer seg
um Maulen sæl
Og rauter berre
etter meir.
Oa sæl den Ku
og sæl den Mann,
som slike glupe
Brillor fekk!
Dei gjenom Blom
um Vettren gjekk
og alltid fram
til Vaaren vann.
Og hev me berre
Tru og Tru,
so êt me Halm
som denne Ku.
Eg selde gjerne
Hus og Gard
for slikt eit gasta
Brillepar!