Ja hev du aatt ei Mor, du.
som sulla ved Vogga di,
det feste seg Ljod i Hugen.
som leikar i all di Tid.
Vinglar du einsleg i Verdi,
starvar du sturen og arm
med Hjarta ditt tungt og saara,
og hyser du Hemn og Harm,
daa livnar dei linne Tonar
og døyver det vonde Blod,
Barne fær Magt inni Bringa
og gjerer deg mild og god.
Vilde i Raaskaps Stemna
tidt eg gløyma ho Mor.
dei kom som varnande Englar
dei gamle Tonar og Ord.
Sus yver Sottesengi,
du holle, du heimlege Klang!
daa somnar eg søtt som Baane
det svævest paa Moderfang.