Fyrste Fuglen

Fyrste Fuglen, fyrste Fuglen sit og syng paa Bjørke-Grein, vekkjer Vaaren upp, som blundar djupt inni dei dimme Lundar,

lokkar Blomar fram og Kumar, roper paa den sæle Sumar. Fyrste Fuglen, fyrste Fuglen sit og syng paa Bjørke-Grein,

Soli glytter gjenom Skodda, nedi Moldi vaknar Broddar, Symra i dei berre Haugo romsar seg og slær upp Augo.

Fyrste Fuglen, fyrste Fuglen sit og syng paa Bjørke-Grein. Ho, som hev det glade rke: læ og smila Helg og Vyrke,

Tiritunga nedi Bakken drøymer alt um Sol i Nakken. Fyrste Fuglen, fyrste Fuglen sit og syng paa Bjørke-Grein,

Safter sprengjer paa og syder, Knuppar kravlar fram og lyder ‒ Livet upp or Jordi stirer, Tusund glade Augo tirer.

Fyrste Fuglen, fyrste Fuglen sit og syng paa Bjørke-Grein, Vonerne, som kurde daude, vaknar upp med Kinner rande,

og dei straalar, mine Augo, meir en Blomstrarne paa Haugo!