Fyrste Blomen
han er komen
‒ sjaa i Bakken der!
Millom grone Straai
hæv han seg paa Taai
stend og stirer
rundt og tirer,
uppmot Soli lær.
Kvik i Toppar
syng og hoppar
Fuglen nett og fin.
Livet er ein Gaman
fyr oss alle saman!
Tyngsla vikjer,
Voni sprikjer,
heile Verdi skin!
Nei, høyr Humla,
koss ho brumlar,
snakar mest ho vinn!
Vil du, feite Frua,
vek fraa denne Tua!
Fyrste Blomen,
som er komen,
det er Blomen min.