Baatarne stemner sin Kos ut or Hamn,
og Segli seg sprikjande breider
i bredande Bogar fraa Stamn og til Stamn,
idag skal det siglast for Heider.
Mot Have det gjeng
i fossande Spreng,
yv Skavlarne hevjar seg Veng ved Veng.
Klokkorne ringjer i Sundags Fred,
og Folk gjeng i Spaning paa Strandi,
Soli ho straalar fraa Himmelen ned,
og Skyerne hev ho sett Brand i,
det braglar paa Sjo
og blenkjer paa Mo
og bragar so bjart yver Tind og To.
Den gjævaste Hovding paa Sjo og Land
det er no han Fredrik Baade.
Med Volen han sit i si øvde Hand
og skyr korkje Ver elder Vaade:
og Baaten hans, “Draug”.
gjenom Skavlarne smaug
og radt som ein Maase paa Baara flaug.
Og straks den Draugen fekk Fyrelaup
og siglde so Skumskavlen foss
Folki paa Land etter Andi saup.
og sume seg undrande krossa.
Men Segli vert smaa
som Fivreld aa sjaa.
og smaaningom kverva dei langt utpaa.
Det Have stend inn med Sprøyt og med Sprut,
og aukar han. Stormen den strie.
Tie Baatar dei siglde ut.
men inn atter kjem berre nie.
I Dypti si Grav
der ate paa Hav
var Fredrik med Sønerne sokkne av.