Ola han ber
nedpaa Kverni Korn,
fall hardt maa ha brytja og bala,
og med honom fylgjer
dei baae hans Born,
no er det vel Ver til aa mala!
Men glymjande losnar ho
Fonni i Li
og ryk som eit Skot ned mot Bøen,
og Kvernhuse tek ho
med alle tri
og sopar det daatt paa Sjøen.
Mori spring ut
ved den dynjande Larm ‒
ho kvitnar burt og vil stupe:
Ho timer berre
ein blodut Arm,
just som han søkk ned i Djupe.