Fiskaren glider paa Havsens Straum,
Fisken heng fast i hans lange Taum.
og upp vert han dregen mot Baaten.
Han spralar og rykkjer og vil verta fri;
men rolegt og jamt rykkjer Fiskaren i,
han hev denne logne Maaten.
Og Dauden heiter den Fiskargut,
som sit so trottugt og femner ut.
og eg er Fisken paa Kroken.
Eg riv og rykkjer, eg græt og grin:
men roleg han sit med sin kalde Flin
og krøkjer den kvite Knoken.