Eg snur meg mot Auster og kneler ned mot Soli, som drusteleg renner, og skodar inn i den store Fred høgt uppyver skinande Fenner.
Her er ingen Larm, her er ingen Døn Det brenn meg paa Lippo so heit ei Bøn: Du sterke Herre fraa ve-Aar,
som aldri hev set din Like – som Sol og Maane og Stjerna saar og raader i Ljosens Rike – – – mot Himlen spirer
det grøne Straa, so stig ho or Moldi, mi heite Traa. Men Livet mitt er som ei Morgon-Doap, so snart kan det svena og sviva.
Dauden, den gramme, stend reide til Hogg, og Bane so vil han meg giva. Det lyder so fælsleg: Grav og Mold!
Det grys meg igjenom Hug og Hold. Eg elskar Livet! eg vil kje døy! Eg klengjer meg fast til Gror og Kumar, til Bjørkeskogen paa grøne Øy,
til Fuglekvitter og sæle Sumar! Eg signar med Graat den sprettande Knupp og Vaaren, som slær sine Augo upp!
Eg hev i Barmen ein dirrande Ljod - eg hev eit Kvæde aa spela, min Hug er heit som den raude Glod, og no hev eg just fengje Fela.
Aa Herre min Gud giv meg Live-Aar! og Livet skal ljoma fraa Strengen klaar. Eg spelar um Ljosi paa Himmel-Kvelv
og Skyer, som prydeleg driver – um Havet, det bause, som strøymer og skjelv, og Skipi, som sigler og sviver – um grøne Skogar
og Sjøar blaa og Fauglar, som syng og fyk til og fraa. Eg spelar um Brodd under Kuld og Snø, som lengtar i døkke Lundar.
Eg spelar iser um det spirande Frø, som hardt uppmot Ljoset stundar. Eg spelar um Sorg, men helst um Lyst,
som ligger bundne i Manne-Bryst. Eg spelar um Livet, som Siger vinn, og Dauden, som eingong skal falla um Dagen, den Sol-Sôn med Laatt i Sinn,
som sælt yver Natti skal valda – um Kjærleik, som aukast i Nord og Sud, um Barn og Uskuld, um deg min Gud.
Eg gjeng med Fela fraa Bygd til Bygd og helst inni fatige Heimar, der Folket starvar av Trongsyn skygd og Vanmods kjøvande Eimar.
Og Uhugen kverv med dei tunge Tvil, og fram gjenom Rukkurne lyser det Smil. Min Gud, eg er baade sorgfull og glad –
det brusar so sterkt inni Bringa! Aa lat meg faa spela paa Livsens Kvad, aa lat det faa susa og klinga! Og alle smaa Fuglar
skal flokka seg og syngja paa Livsens Song med meg!
Cookies on Poetry Cove