Aa, lang er Vetteren, myrk og streng ‒ so korte Dagar kring Joli! Og Smaa og Store me sturne gjeng og stundar saart etter Soli.
Men glytter Soli framor Middags-Skard, daa vert her Leik og Lyst paa kvarden Gard: No vert her Vaar og Himmel klaar,
no vert her Sumar og Solskin! Ja, denne Dalen er djup og trong og inne klemd millom Tindar, di ser me Solskin ein sjelda Gong
uppaa dei høgaste Rindar. Men glytter Soli framor Middags-Skard, daa vert her Leik og Lyst paa kvarden Gard: No vert her Vaar
og Himmel klaar, no vert her Sumar og Solskin! So morsk og fonnutt stend Koll ved Koll den heile, hardbare Vetter
og kastar Skuggar som svarte Troll paa heile Bygdi nedetter. Men glytter Soli framor Middags-Skard, daa vert her Leik og Lyst paa kvarden Gard:
No vert her Vaar og Himmel klaar, no vert her Sumar og Solskin! Men naar so Soli rekk ned i Lid,
me gjeng med Borni paa Armen ditupp i Ljoset ei liti Rid og fagnar Glansen og Varmen. Og glytter Soli framor Middags-Skard,
daa vert her Leik og Lyst paa kvarden Gard: No vert her Vaar og Himmel klaar, no vert her Sumar og Solskin!
Nei, naar so Soli i Stova er, og Glansen Veggen fær lauga, daa tagnar alle, me sit og lær med glade Taarur i Auga.
Aaja, naar Soli stend i Middags-Skard, daa er her Leik og Lyst paa kvarden Gard: No vert her Vaar og Himmel klaar,
no vert her Sumar og Solskin!
Cookies on Poetry Cove