Skip to content
1860–1943

Bukk

Anders Hovden

Daa eg var liten, eg fekk ei Geit. ‒ ‒ Mitt Rygte vil kje eg skôna: Eg jamt og samt upp i Budi smeit og stal aat digre Barselköna.

Um Kvelden var det no min sidste Sukk: Aa, Herre Gud, aa gje det vart ein Bukk! Eg skulde faa meg Bankbok daa

og dermed Kapital paa Renta. Men fyrste Aaret ho kidjad vekk, og andre Aaret vart det Kidla. So tung um Hjartat og stur eg gjekk

og likte Jammerdalen idla. Og ned eg la meg utan Bøn og Sukk, var so forherda, at eg sa kje Mukk. Det verte no

visst aldri so, at eg fær Kapital paa Renta. Og Gjeiti ligger paa Barselseng. Tru no, eg rettele er verdig?

Mi Livsens Lukka paa Hekte heng. ‒ Jau, no var Bukken min ferdig! No fekk eg Løn fyr baade Stuld og Sukk: Han vart ein Røvar av ein Fagna-Bukk

so kaut og kjekk! Eg Bankbok fekk og dermed Kapital paa Renta.

Cookies on Poetry Cove

We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.
Bukk · Anders Hovden · Poetry Cove