Ho ligg i Febervilla
Dagar og lange Næter.
Gamlemor steller best ho kan
og stilt for Veslemøy græter.
“Du store Mann der uppe,
du leggje kje dette paa meg!
Du veit ho er det siste eg eig;
du maa kje ta Gislaug fraa meg.
Son min drog yver Sjøen;
han var ikkje Guten hæve.
Eldste Dotter mi kom til Byn;
der gjeng ho no som ei Tæve.
Andre Dotter mi døydde;
det kunde mitt Hjarta brjota.
Arme gode Lisabet mi,
du skulde kje Live njota.
No hev eg ikkje fleire;
du maa meg i Naade spara!
fat meg faa sitja med Gislaug i Ro,
til eg or Heimen skal fara!”
Men Veslemøy ligg i Ørska
og saart seg ankar og øyar.
Ho kavar med Skrymt og Heimgangs-Draug
og mumlar um Maanemøyar.