Skip to content
1851–1924

Uro

Arne Garborg

Kor skal det gaa meg, naar Gud eg gløymer, og Hjarta sjukt seg i Elskhug drøymer? Kor skal det gaa meg so sant og visst, naar burt meg sjølv eg so reint hev misst?

Og aldri kan eg meg atter vinna, og aldri meir kan eg til meg finna; so væl er stengd baade Von og Veg; ‒ eg maatte finna meg sjølv i deg.

Cookies on Poetry Cove

We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.
Uro · Arne Garborg · Poetry Cove