Laagt Loft. Vidt um Veggen. Glim av Rim og blaa Iøkul. Skomt i Hall. Sylv sprengt i Stein gløser,
frøfjer Krof og rang Rune. Gufs stend som or Kjellar kald. Bord breidt rundt seg tøygjer.
Ragge-Troll, Nase-Gygrer sit i Kring. Murr, Knurr, Varge-Gøxing, Grin og Glefs, Grynt som Griser
gjeng rundt i den vide Ring. Klo klaar Skabb og Skorpe; Blod renn; harde rullar
Brak av Caatt. Drjugt drikk saggne Sellar; blidgast smaatt. Troll og Gyger riv, gnid Trant mot Tryne
godt. Midt paa Hallar-Golve slaapar dauv Unge-Ætti Hóp um Hóp.
Sein gjeng Sveivedansen. Baste-Streng Slaatten snurrar. Traadt dei sviv med Geisp og dauve Rop.
Rundt i Myrke-Hô;!lur Binne grin, Bamse ræer elskhugs-braa. Men med Ul og Fræsing,
Klo mot Klo, Tann i Strupe, Uven vil arge Uven slaa. “Stygt, stygt laug du, Hangmann!”
Gislaug kved; “fæl meg synest Hirden din!” ‒ “No i Mist tek du storleg,” svarar snøgg blide Haugkall;
“dette er Træleflokken min!” “Slik Magt, – vil den træla?” ‒ “Magtlaust er myrke Faavit
all si Tid. Sjølv skal her du høyra. Røynast skal Rise-Klokskap djupt og myrk, utan Meining
i!” Gjeng han til den eldste: “seg kvi saar um Daaren Bonden Fræ?”
‒ “Hæ?” ‒ Hin uppatt fregar. Tankefull Risen stirer. Grin, glor med Grise-Augo: “Hæ?"
Gjeng han til den yngste: “seg kvi Aai lengtar ned i Hav?” Rise trau Trut rengjer,
lear lei lange Øyro: “ytt som bytt, kvar ho renner av.” Gjeng han til ei Gyger:
“kvifor grin Baan, naar Augo upp det fær?” Gygri glor: “lat det grina.” Skjeglar stygt etter Gislaug.
Snufsar, grin, skarpt med Tenner skjør. “So er Træle-Etti. Korkje eig Jutull Spursmaal
elder Svar. Betre no i Djup stiga, hoyra Kvad og Harms Kvæde, olme Ord av gamle Gumle
far!”
Cookies on Poetry Cove