Hev du øyra
til aa høyra
grase gro?
Livsfræ strøymer,
safter fløymer
utan ro.
Inn i barmen,
inn til varmen
legg eit fræ!
Lat det skjota
og faa njota
livd og lê!
Det du tenkjer,
so det blenkjer
stort og ljost:
lat det kvila,
lat det smila
i ditt brjost!
Lat det strøyma,
lat det fløyma,
og gi nerk
til med æra
fram aa bera
manndoms verk!
Men naar elden
seint um kvelden
dovnar ned:
Gud deg hyse,
han deg lyse
heim til fred!