Hør Bægre klinker
i Letsinds Lyst!
Se – Vellyst vinker
med blottet Bryst.
Men Solen hun synker dybere –
dybere.
Af Skinnet blændet,
med frossen Barm;
hans Engel skjændet
og flygtet harm.
Men Solen hun synker dybere –
dybere.
Brudt ned hvert Stængsel,
ei Frygt, ei Skam,
hver ædel Længsel
og Vilje lam.
Men Solen er sunken i Havet –
i Havet.
Mod Pestens Pøle
hver Nat paany,
som So til Søle,
som Hund til Spy.
Men Mørket det hænger paa Havet –
paa Havet.
Og det er Nat – – –