Mod dig gaar al min længsel
og alle hede ord;
du er jo alting for mig,
min hustru og min Mor.
Er dagen graa og skummel,
den nævner dog dit navn,
og røde roser rinder
i duftglød af dens favn.
Saa synger mine tanker:
Al glød har himlen skabt,
og jeg har ranet fra den
en stjerne, den har tabt.