Hvor alt er fagert og lysende her,
hvor Dagmar er født og baaren;
selv var hun smilende, fin og skjær,
den dejligste knop i vaaren.
Og Dagmar var altid saa hjertens varm,
hun delte sit dyreste eie.
Og Dagmar og jeg gik arm i arm
alle de lyse veie.
– Nu Dagmar har fundet et stille hjem
med snehvide roser over. –
Men jeg gaar ensom og slæber mig frem,
hvor Dagmar ligger og sover.