Og nu staar Bjerken i Brudeslør,
og Stæren er Kjøgemæster!
Ejal nu stænger jeg af min Dør
for Vinterens arge Gjæster!
Og Klynk og Klage og Mismod graa
nu kan de staa der og banke paa! ‒
og Sorg og Sinne, den onde Kvind,
hun kan saa gjerne faa titte ind! ‒
Eja! nu stænger jeg af min Dør
og vandrer i Øst og Vester;
for nu staar Bjerken i Brudeslør,
og Stæren er Kjøgemester! ‒